Grafisk ordbok

4+0 Benevnelse som forklarer hvor mange trykkfarger som vil bli benyttet på hver side av trykkarket. 4+0 er fullfarge på en av sidene, mens den andre er uten trykk.

4+1 Fullfarge på en side, mens den andre siden av trykkarket har kun en farge, feks sort.

4+4 Fullfarge på begge sider av trykkarket.

Acrobat – Programvare som lager, åpner og redigerer pdf-filer.

Bokblokk – materien i en bok uten omslag.

Brutto format – formatet som er trykksakens mål + de utfallende trykk (ca 3-5 mm).

CMYK (Cyan, Magenta, Yellow & Black) – fargesystem for offset, dyptrykk etc.
RGB må omdannes til CMYK før trykking i 4 farger.

Ctp (computer to plate) – utkjøringsenhet for plater hvor RIP filene overføres direkte til plater ved laserteknologi.

DPI = dot per inch. Benevnelse for hvor mange punkter som brukes pr tomme på skjermbildet, eller på et bilde som skal reproduseres.

Duplex Trykking med to trykkfarger. Disse kan gi fin effekt i kombinasjon med hverandre.

E-handel  Å handle over internett.

Falsing – brettemetode av trykte ark som skal utgjøre en trykksak.

Farger – flesteparten av alle trykksaker produseres i såkalt 4-farger. For offset trykking vil dette si at en fargeoppdeling i et bilde utgjøres av tre grunnfarger, cyan, magenta, yellow pluss sort. Ved å trykke med disse fargene, kan man teoretisk trykke hvilken som helst farge.

Ferniss – transparent blank trykkfarge. Brukes som beskyttelse ved tunge fargeflater hvor faren for smitte er stor. Den er vanskelig å se og gir liten beskyttelse i forhold til UV lakk og PP folie.

Fiber-retning – papir produseres i en papirmaskin, og den retningen papiret blir ført gjennom maskinen er den samme som fiberretningen. Det er avgjørende at fiberretningen følger ryggen på trykkssaken. Hvis ikke vil en brosjyre “sprike” og føre seg dårlig når man blar i den. Ved feil fiberretning på trykksaker som limfreses, er faren stor for at arkene faller fra hverandre.

FTP Forkortelse for File Transfer Protocol. Brukes til å laste ned og hente opp store datafiler.

Gif Bildeformat, best egnet til logoer og strekillustrasjoner.

ISBN Står for “Internasjonalt Standard Boknummer”. Nummersystemet er en tallkombinasjon som gjør det mulig å identifisere enhver bok, og er svært nyttig både i bibliotek- og bokhandelsammenheng. Et ISBN danner også grunnlaget for GTIN (tidligere EAN)-koden for bøker. ISBN-nummer får du ved å kontakte ISBN-kontoret, Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, telefon: 75 12 11 48.

JPEG Filformat som er godt egnet til å lagre bilder slik at de tar liten lagringsplass uten å forringe kvaliteten.

Laminering Innbaking av plakater, kort, bilder etc. i plast. Finnes i matt og blank kvalitet.

Legg Et legg er et stort trykkark hvor sidene er plassert på en slik måte at etter bretting og skjæring så vil sidene komme i rett rekkefølge. Sideantallet i legget må bestå av 4, 8, 16 sider osv.

Limfresing Ryggen på sidene i boka freses opp for bedre feste og påføres lim, slik at de ulike arkene holder seg sammen.

Limperforering – ved å legge inn perforering i siste strøket i falsingen, kan man klebebinde uten at ryggen freses. Limet presses da inn i perforeringen.

Link En webadresse som du kan klikke på, og som da vil føre deg videre til en annen side – ofte understreket og i annen farge enn resten av teksten på en side.

Mykbind Pocketbokomslag.

Netto format – det formatet som trykksaken skal beskjæres til.

Offset Dette er den mest vanlige trykkteknikken. Trykksakene blir til ved hjelp av plate-, gummi- og trykksylindre. Offset gir høy trykk-kvalitet.

Omfang – antall sider som trykksaken skal inneholde.

Oppslag – to motstående sider i en trykksak.

Opptrykk Rebestilling av trykksak hvor det brukes uendrede originaler.

Paginering – sidenummerering. Tips: Ikke for langt ut mot trykksakens netto skjæring!

Pantone Fargesystem med flere tusen spesifiserte spesialfarger. Brukes over store deler av verden.

Papirformat – innen grafisk bransje er dette stort sett ensbetydende med formatet på trykkarket. De fleste papirformater er standariserte ut fra de mest brukte formater.

PDF Forkortelse for filformatet Portable Document Format. Lette filer som er godt egnet for oversendelse på nettet, og til trykking.

Pixel Punktene skjermbildet på datamaskinen består av. Gjengivelse på skjerm trenger færre pixler enn trykkgjengivelse. Angis ofte i DPI = dot per inch.

Plano Et trykkark som ikke er bretta eller falsa, leveres flat.

Plotting Trykkteknikk som benyttes for produksjon av plakater

Preging Lage et relieff som forhøyning eller senking i papiroverflata.

Prøvetrykk – brukes i tilfeller der kunde/produsent er usikker på bildekvalitet eller andre fargeforhold. Har et langt mer optimalt resulat enn plott i forhold til det reelle trykket. Et fåtalls prøvetrykksystemer kan simulere raster, men det mest vanlige er prøvetrykk i halvtone (uten raster).

Raster – alle bilder eller toner som ikke har heldekte fargeflater er bygd opp med rasterteknologi. Opprinnelig betegnelse på en spesiell film eller glassplate med inngraverte linjer eller åpninger i. Et bilde som ble eksponert gjennom denne i et reprokamera, ble omgjort til rasterpunkter, og kunne deretter gjengis i en trykksak.

Rastertetthet – angis i linjer pr cm/tomme. Tettheten avgjøres av trykkmetode og hva slags papir som brukes i trykksaken. På matt papir brukes grovere raster enn på silk eller glosskvaliteter. På matt ca 48/51 linjer og på silk og gloss ca 60 linjer. Bruker man for fint raster på matte overflater vil bildene “gro” igjen.

RGB (Rot, Gelb & Blau) – fargesystem bygget for elektronisk publisering.

Rilling En påført brettestrek som gjør det enklere å få til en pen brett i tykkere papir og kartong.

RIP (raster image processor) – elektroniske signaler fra filer omdannes til raster.

Rollup En lang plakat (ca 85×200 cm) med et enkelt stativ som enkelt lar seg oppmontere slik at plakaten kan stå på gulvet. Ofte brukt til utstillinger og messestand.

Råformat – papirformatet fra papirfabrikkene.

Satsspeil – det format som konstrueres hvor all vesentlig tekst, bilder og logo etc er innenfor. Dette er det bærende formmessige uttrykket på siden. Unntatt er utfallende elementer. Det skal være et spenningsforhold mellom satsspeil og trykksakens netto format.

Spiralisering Måte å henge sammen sider ved hjelp av en spiral i plast eller metall.

Spotlakk Matt ellerblanklakk som påføres deler av en trykksak for å fremheve detaljer.

Stansing – etterbehandlingsmåte hvor trykksaken skjæres eller hulles i vinkler eller former (som ikke skal ha kvadratisk eller rektangulær form).

Stivbind Vanlig,stivtomslag på bok.

Strøk Et ark som brettes (falses) en gang har fått et strøk.

Stuff-it Program som brukes til å pakke tunge datafiler slik at de tar mindre plass.

Tif Bildefilformat, godt egnet for bilder og illustrasjoner.

Utfallende elementer eller utfallende trykk – det legges vanligvis til 3-5 mm ekstra utover netto format på elementer (bilder, streker eller fargefelter), grunnet beskjæring av trykksaken. I tilfeller hvor dette blir glemt, kan man få hvite felter der det var tenkt at elementet skulle gå helt ut på formatet.

Utskyting Plassering av sidene på trykkarket slik at de etter trykking og bretting kommer i riktig rekkefølge.

UV-lakk Ekstrablank, tykk lakk som gir trykksaken et svært glanset overflate.

Varebind (smussomslag) – løst omslag som ligger utenpå boken. Boken har da gjerne helbind av skinn eller skinnimitasjon.

Web-browser Et program som gjør det mulig å lese sider på internett. Eksempler: Explorer og Safari.

Winzip Program som brukes til å pakke tunge datafiler slik at de blir lettere.